Mitt Vigeland

Sakte går jeg gjennom en gal manns livsverk.
Gal?
Det var det de sa disse byråkratene
og folket som hånte.
Blinde for skjønnheten
femininiteten og maskuliniteten.
Styrke og kåthet.

Glemte de gleden i statuenes ansikter?
Fødsel, barndom,
jublende glede, sorg, smerte
og alderdom,
hele menneskehetens liv
i bronse, granitt og smijern.

Drømmenes onde dyr er klar til å angripe.
Slangen kveiler seg rundt den unge jomfruen.
I sekundet etter blir hun tatt, blir voksen.

I dette geniale arbeid hviler hans livs mening.

Tretti åtte år,
formet i gips banket i sten av dyktige steinhuggere.

Her smidde han fantasiens realitet .
Her levet han, elsket,
gråt, og raste, år etter år.

Selv fikk han fikk aldri sett sitt anlegg,
der det sto ferdig i nitten hundre og femti tre.

Ett hundre og tyve mål med gress, trapper og heller,
ligger hvilende rundt blomster
som lever og dør, gjennom generasjoner, år etter år.

To hundre og fjorten skulpturer,
Tretten smijernsporter,
to enorme bronsedører.

Alt omkranser vidundere av mennesker
i umulige posisjoner og stillinger,
ikke som torsoer,
men som hele mennesker.

Opp over trapper tar granitten over
der den reiser seg,
den erigerte penis av en Monolitt,
klart til å presses inn i livshjulets vagina.
'Sammensmeltet befrukter de menneskeheten.

Turister blendes av menn i bronse.
Kjønnsorganer skal beføles.
Forsvinner detaljene
i metthetsfølelse og enormitet seg?

Mitt vide land, er detaljenes land.
Helheten kjenner vi så godt
fra allverdens postkort.

Detaljene i menneskehetens historie
er vår egen historie.


Roger Robberstad
november 2008